Et noe annerledes «Før kampen»: Lyn

På Lørdag er det igjen klart for et storoppgjør (relativt sett). Kampen er kanskje ikke den største i år, men den desidert viktigste. Det er kampen mellom storebror og lillebror, proffene mot amatørene, de som flyr høyt mot de som har bena godt planta på jorda. Rett og slett bitre naboer mot hverandre.

Selv om det mellom lagene eller på trenersiden ikke er de store konfliktene eller det sterke hatet til hverandre, så skal det gjøre vondt langt inn i sjela å tape for de røde og hvite for Korsvoll-gutter. Vi skal elske å hate Lyn og vica versa, sånn er det bare.

Lyn er visstnok klubben man skal gå til hvis man skal satse på en fotballkarriere, mens i Korsvoll er det visstnok slik at fotball bare er en fritidsaktivitet ved siden av skole, korps, langrenn, speidern osv. Jeg skal derfor heller ikke legge skjul på at den dagen det ble klart at det ikke var noen vei utenom vårt nivå for Lyn, så ble det med hjem et par ekstra hekto fra «plukk & mix»-hylla for å feire. Skadefryden min er nok ikke den følelsen jeg er mest stolt av, men inni hampen så deilig det er av og til allikevel ... Det er aldri skadefryden som motiverer meg, da holder man neppe lenge i denne bransjen. Samtidig er det ikke vanskelig å motivere seg, når man har muligheten til å jekke ned klubben som allerede før seriestart hadde utropt seg selv som serievinner. For dette er tross alt en kamp der Lyn har alt å tape. De er den store gjedda i sivet drømmer om å komme seg nedover elva til det store havet. Mens vi er en liten abbor i Sognsvann som bare håper vi overlever vinteren.

Vi vil vise Lyn at Korsvoll ikke bare er en haug avdanka spillere som har funnet seg en siste gravplass før voksenlivet tar over fullstendig. Vi er klubben som alltid er tro mot oss selv, og hvor ting tar den tiden det tar. Vi higer ikke etter å være større enn vi er. Vi er en klubb som setter pris på lojalitet, både på og utenfor banen. At 4 av de 11 som startet mot Stabæk på onsdag, også spilte mot Stabæk for 9 år siden ser jeg som et tegn på at vi har lykkes med det viktigste; Skape et miljø hvor folk har lyst til å bli værende og bidra for lokalmiljøet. Derfor er jeg heller ikke i tvil om at når Thomas Sandsør slipper inn mål mot oss på lørdag, så kommer han innerst inne til å smile litt. Fordi han, som alle andre, unner oss alt godt.

Det håper jeg dere på tribunen også vil gjøre, for alle elsker en underdog! Vel møtt på Bislett på lørdag kl. 16.00.